Gjenbestillingsrate
Gjenbestillingsrate er prosentandelen av kunder som kjøper et gitt produkt på nytt innenfor et definert tidsvindu, vanligvis målt mot produktets egen historiske gjenkjøpstakt. Det er mest relevant for forbruksvarer eller påfyllingsprodukter, der forventet tid mellom kjøp kan estimeres og brukes til å identifisere kunder som har forfalt eller er forsinket til å kjøpe igjen.
Definisjon av gjenbestillingsrate
Gjenbestillingsrate måler hvor ofte kunder kjøper et spesifikt produkt på nytt innenfor tidsrammen som produktets egen kjøpshistorikk tilsier. I motsetning til en generell gjentatt kjøpsmetrikk, er gjenbestillingsrate forankret i det enkelte produktets påfyllingssyklus: en kunde som kjøper et 30-dagers lager av et kosttilskudd etablerer en forventet rytme på omtrent én gang i måneden, og gjenbestillingsrate spores om de, og kunder som dem, faktisk kommer tilbake innenfor dette vinduet. Det gjelder mest naturlig for forbruksvarer og påfyllingsprodukter som kosttilskudd, hudpleie, kaffe, dyremat og husholdningsartikler, der bruken naturlig tømmer produktet etter en forutsigbar tidsplan.
Hvordan gjenbestillingsrate beregnes
Den vanligste tilnærmingen deler antall kunder som gjenbestilte innenfor forventet tidsvindu med antallet som skulle gjenbestille i den perioden:
Gjenbestillingsrate = Kunder som gjenbestilte i tide / Kunder som skulle gjenbestille × 100
Et regneeksempel: et kaffeprodukt nær abonnementsmodell har en typisk 4-ukers brukssyklus. I en gitt måned skal 500 kunder gjenbestille basert på deres individuelle tidligere kjøpstidspunkt. Av dem legger 175 inn en ny bestilling innenfor forventet tidsvindu. Gjenbestillingsraten er 35%. De resterende 65% representerer kunder som enten byttet produkt, byttet merke, eller rett og slett ikke har fått det til ennå, og hver av disse krever en ulik tilnærming.
Hvorfor gjenbestillingsrate er viktig for e-handelsmerker
For forbruksvarer er gjenbestillingsrate et av de tidligste tilgjengelige signalene på stille kundefrafall. En kunde som stille slutter å gjenbestille uker før noen bredere kundebevaring- eller levetidsverdi-rapport ville flagget dem som risikoutsatt, er mye lettere å vinne tilbake med et tidsriktig dytt enn en som allerede har vært borte i måneder. Gjenbestillingsrate hjelper også med å skille genuin produkttilfredshet fra engangskjøp: en lav gjenbestillingsrate på et ellers godt anmeldt forbruksprodukt kan peke på et problem med prising, emballasjestørrelse eller abonnementsfriksjon snarere enn et produktkvalitetsproblem.
Gjenbestillingsrate og AmICiteds påfyllingsverktøy
Fordi gjenbestillingstidspunkt er spesifikt for hver enkelt kundes egen historie snarere enn en fast kalenderregel, krever det å oppdage hvem som er forsinket i stor skala en sammenligning av individuell kjøpsrytme mot individuell kjøpsatferd, ikke et enkelt butikkdekkende gjennomsnitt. AmICiteds eshop_get_replenishment-verktøy er bygget nettopp for dette: det identifiserer kunder som har forfalt eller er forsinket for gjenbestilling, rangert etter hvor langt forbi deres egen typiske rytme de er, slik at påfyllingskampanjer kan times til den enkelte kunde i stedet for å sendes på en generisk fast tidsplan som enten kommer for tidlig til å være relevant eller for sent til å nå kunden før de allerede har byttet til noe annet.
Beste praksis for gjenbestillingsrate
- Beregn gjenbestillingsvinduer per produkt eller produktkategori, siden brukssykluser varierer mye selv innenfor et enkelt katalog
- Utløs påfyllingspåminnelser basert på hver enkelt kundes egen historiske kjøpsrytme snarere enn et enkelt fast intervall som brukes på alle
- Segmenter kunder som overskrider gjenbestillingsvinduet i «litt forsinket» versus «lenge forsinket», siden riktig oppfølging er forskjellig for hver gruppe
- Bruk trender i gjenbestillingsrate per produkt for å fange tidlige tegn på at en endring i formulering, emballasje eller prising skader gjenkjøp før det viser seg i bredere frafallsmålinger
Vanlige feil med gjenbestillingsrate
En vanlig feil er å bruke ett gjenbestillingsvindu for hele katalogen i stedet for å beregne det per produkt, noe som produserer påminnelser som kommer for tidlig for produkter med lang syklus og for sent for produkter med kort syklus. Et annet hyppig problem er å behandle et overskredet gjenbestillingsvindu som en umiddelbar frafallshendelse i stedet for et gradert signal; kunder som er noen dager forsinket er en helt annen oppfølgingssak enn kunder som er måneder forsinket, og å blande dem i ett segment svekker budskapets haster. Noen merker ignorerer også gjenbestillingsrate helt til fordel for grovere målinger som gjentatt kjøp eller levetidsverdi, og går dermed glipp av det tidligere varslingsvinduet som produktspesifikk gjenbestillingssporing gir.